Om hunden min
KJÆRE VALPEN MIN
“DEHLIA”
Det
hele begynte i Julen 1999. Vi var hele familien på Wadahl høgfjellshotell, da
vi kom i kontakt med en åtte mnd gammel hann R.R. med navnet Oscar fra Bergen.
Der og da falt vi helt pladask for denne rasen. Jeg bestemte meg for at når jeg
kom hjem skulle jeg ha en slik hund. Koste hva det koste ville. Da julen og nyttår
var vel over, kom hverdagen og, jeg begynte og planlegge mitt valpekjøp. Jeg
begynte med og ringe R.R klubben og fikk en oversikt over planlagte og ventede
valpekull. Da vi i utgangspunktet hadde liten erfaring av rasen, måtte vi dra på
utstillinger for og se og prate med folk som hadde erfaring. Det ble mange
utstillinger fra Januar til mars. Vi kom i prat med mange hyggelige mennesker,
og vi fikk også komme hjem til dere for og se hundene i sitt eget miljø. Tusen
takk til dere vi fikk komme hjem til, det har vært til stor nytte for oss som
skulle kjøpe valp.
Fredag
14.1.00 ble du født lille venn, sammen med 14 andre valper. Noen dager senere
ringte Monica til meg, og sa at alt hadde gått bra. Vi avtalte at vi skulle
komme og se på dere Lørdag 12.2.00 etter Ekebergutstillingen. Da vi kom hjem
til Monica og Ola, fikk vi først hilse på de store hundene. Etter en prat gikk
turen inn til valpene. Vi kommer nok aldri til og glemme det synet av dere som først
møtte oss. Dere var vel litt over 3 uker gamle. Vi ble nok bare stående og
gape, det var noe av det vakreste jeg hadde sett og opplevd på lenge. Vi gikk
inn i valperommet og ble møtt av en hel gjeng småtasser som ville ha
oppmerksomhet. Vi kunne ikke løfte på beina våre, da dere hang fast i sko og
bukser, vi var redde for og tråkke på noen av dere. Dere hadde også en herlig
lyd, gryntet og pep.
Monica
hadde satt nr lapper på halene deres så vi kunne se hvem som var hvem. Nr
13,som i dag heter Kiara var den første som mann la merke til. Hun var den største
tispa, hun vi koste først med. Dessverre hadde vi ikke med kamera denne gangen,
men de neste besøkene ble det tatt masse bilder. Da vi hadde vært hos dere i
ca.2 timer, hadde vi fått avtalt å få komme og besøke dere igjen. Det fikk
vi allerede lov til tirsdagen etter. På bare få dager hadde dere vokst og
velkomstkomiteen sto klare til et nytt besøk. Så fort vi var vel inne på
valperommet var det nr.13 som kom først. Litt kos med deg så måtte vi se på
de andre. Nå følte jeg at jeg hadde såpass peiling at jeg visste hvordan valp
jeg ville ha. Dere ble løftet opp i tur og orden og ble studert. Da jeg hadde
sett på dere alle falt valget på nr.8.Det ble etter vært noe spesielt med
deg. Når jeg ikke var hos deg pratet jeg om deg til alle som ville høre. Jeg
ringte også til Monica for å høre
hvordan dere hadde det, jeg forhørte meg litt ekstra om deg nr.8.
Tirsdag
ble vår besøksdag, og Tirsdag 22.2.00 tok vi masse bilder av deg. Da vi kom
hjem ble to av bildene av deg printet ut på PC som jeg har hengende over sengen
min. Du er så liten. Etter vært som du ble større fikk vi ta deg med ut på
tur. Vi skulle få lov til og være sammen med deg alene. Jeg husker hvor
overrasket vi ble da Monica kom med dette forslaget, ta med valpen ut. Vi har
hatt flere hunder, og aldri har vi opplevd maken til tillit. Først ble det en
liten biltur i området, for senere ble det utflukter og senere fikk vi ha deg
med hjem. Vi var så stolte. Våre to Dachser fikk hilse på deg to ganger på
hjemmebane før du kom hit for godt. Når jeg ikke var sammen med deg, syntes
jeg ventetiden var forferdelig lang. Tiden gikk så utrolig sakte. Det ble noen
telefoner til Monica, for da følte jeg meg litt nærmere deg.
Aleksander
med Dehlia og tantene sine Aziva og Alexi.
Jeg
begynte og handle inn ting til deg. Alt skulle være i orden til du kom. Fredag
17.3.00, den store dagen har kommet. Kl.13.00 har vi avtalt og hente deg. Du er
den første valpen som skal reise. Nå er du blitt 9 uker og veier nesten 10
kilo. Du er så nydelig, og vi er så stolte over at du er blitt vår hund. I
skrivende stund har vi hatt deg i 2
mnd. det har vært to spennende mnd.
Du er
min første store hund, og å få følge din vekst og utvikling har vært så
langt utrolig spennende. Nå veier du 25,5 kilo, jeg føler meg utrolig
privilegert som har en slik snill og stor hund som deg. Det er en glede og våkne
om morgenen med deg ved min side. Det er kjempemorsomt og jobbe med deg, du følger
med og er kjempe-innteresert. Tusen takk til Monica og Ola som valgte oss som
din nye familie. En Stor takk til
Monica som har tatt så godt vare på deg og dine søken, du har lagt
grunnstenen for oss med din kjempe innsats, for videre jobbing og samhold mellom
meg og min valp. Det er en glede for meg og holde på med Dhelia, da hun er så
samarbeidsvillig. Og den æren skal du ha.
Den
store dagen har kommet. Vi skal på vår første utstilling sammen. Det er
Torsdag den1 Juni, denne dagen har jeg ventet på så lenge. Gud hvor spent og
nervøs jeg er, har ikke sovet stort i natt, men det har du for jeg har sett på
deg.
Vi våkner
opp til en nydelig dag, og gjør oss i stand til og reise. Vi skal til Åreppen
skole på Kløfta. Vi har fått katalog nummer 35. Og da vi kommer er det bare
nummer 8 som er inne ,så vi har god tid til å forberede oss. Suportergjengen vår
kommer. Den består av Monica, Eva og Rolf med Jarizza og Griff, Mie og Keneth
med søsteren Kiara. Snakk om backup! Så endelig blir vi ropt opp, vi går pent
inn i ringen og stiller oss opp. Dommeren kommer mot oss og jeg merker fort at
hun liker Dehlia. Jeg slapper litt av, dette skal gå bra. Vi gjør som vi får
beskjed om og Dehlia fører seg meget bra, dette kommer til å gå så bra, og
det gjør det også. Vi får vår første BIR. Vi svever av lykke ut av ringen,
vi klarte det, vi skal være med og konkurrere
i gruppe 6 / 4. Vi vinner der også, BIG 1 står det på rosetten vår. Jeg er så
stolt. Dette blir nesten for mye på en gang. Nå gjenstår ”Best in show”,
og der får vi 5 plass. BIS R.
Jeg må
si att vi svever av lykke, dette har vi jobbet så mye og hardt for., med gode råd
og tips i fra Eva gikk dette over all forventning Vi hadde en helt utrolig og
spesiell dag full av håp og forventning.
Jeg
håper att vi med dette har inspirert både valper og eiere til å gå på
utstilling, for det er bare kjempe moro.